Sten for sten – ball for ball

Med tap i semifinalen, så må alle Halden-patrioter og spillere ha lov til å deppe. Nå suger vi på den bitre pillen en liten stund, før vi får dette på nok avstand til å gratulerer med en helt fantastisk og rekordlang sesong.

Halden Topphåndball er et byggverk som er bygd sten for sten, sakte men sikkert, med nye barriere som brytes på rekke og rad. Det fortsetter vi med. Vi depper litt nå, men gleder oss til neste sesong og nye stener i byggverket, og nye barriere å bryte. Det betyr i så fall topp fire i grunnspillet og finale i sluttspillet neste sesong. Det sier også alt om hvilken fantastisk prestasjon årets lag har prestert.

Gratulerer gutta! Gratulerer dugnadsfolk, styret og alle våre utrolig samarbeidspartnere og medhjelpere.

Om kampen kan vi si at den startet omtrent som forventet. To aggressive angrepslag med gode målvakter. Haslum opparbeidet seg 2-3 måls ledelse tidlig. Halden slet mer med å få mål i sine angrep enn Haslum i sine. Men Ulvene holdt følge 2-3 mål bak helt til man nesten som vanlig gjør en dårlig avslutning på første omgang og glipper et par mål til. Med 5 mål bak til pause på 15-10 så dette tungt ut. Men Ulvene gir aldri opp. De kom tilbake i andre omgang og var så nærme som kun ett mål bak.

Midt oppi en stor og hardt heiende Ulveflokk fra tribunen, ser det ut som om Haslum er bedre på siste 3/4-del av banen i sine ankomster og returløp. Der Haslum klarer å dempe farten til Ulvene klarer ikke Ulvene å skape samme usikkerhet i pasninger og løpsbaner hos bærumingene. Haslum får oftere bedre fart inn mot 9-meter og de avgjør kampen på å være bedre i denne fasen. Samtidig har Ulvene for mange skudd i blokk etter noe nølende satsninger og det klusser litt for ofte i vekslingene som skaper litt mer nøling og litt mindre flyt og trykk enn det som er nødvendig. Antall balltap var betydelig forbedret, men vi blir straffet på Haslums gode kontring- og ankomstspill når vi gjør feil. Til syvende og sist taper vi målvaktskampen ganske klart. Bech var tidvis god og de periodene spiser vi innpå, men vi lykkes ikke som lag godt nok defensivt. Det er mye bra, bare ikke helt der oppe lenge nok som er nødvendig for seier.

Med et stående Halden-publikum på tribunen gjør Ulvene de siste taktiske forsøk på å score hurtige mål mot slutte for å kappe innpå de 4-5 målene som Halsum har stukket fra med. Det lykkes ikke og derfor forteller heller ikke resultatet med 8 målstap 37-29 om et riktig kampbildet. Men pytt sann. Vi er fordømt imponert!

Mange i Ulveflokken på tribunen var misfornøyd med dommeravgjørelser. Dommerne yter som best de kan og blåser begge veier, men de har nok noe å jobbe med når begge lag viser frustrasjon. Med noe objektive øyne må det sies at det som ser ut som en fot for supportere, ofte er et kne osv, så all kritikk er ikke rettferdig. Men sånn skal det da også være. Temperatur på tribunen og på banen. Litt merkelig er at det likevel at samme dommerpar settes opp i Nadderud Arena som i første semifinale. Vi kan skjønne de ønsket en revansje etter den første kampen, men det burde være mulig å varierer litt i sluttspillets semifinaler når man ikke blåser til innertier på første forsøk. Uansett skal vi gi honnør til Haslum for godt spill og stående ovasjoner til Ulvene for nye barrierer som er brutt. Til neste år…..

Takk for en fantastisk sesong. Takk for sluttspillsreisen. Vi gleder oss til flere reiser med dette laget.

Av Halden Topphåndball