• Erik Karelius mot FyllingenBergen

Dæven, det var nært

Et hardtarbeidende og høylytt publikum fikk se at Ulvene igjen var nær å overprestere mot FyllingenBergen. Dessverre var ikke krefter, prestasjoner og marginer med oss i de siste avgjørende minutter som endte med 26-29 seier til gjestene.

Skrevet av erlendlund

«Dæven, det var nært». Stemningen var blandet på vei ut fra nok et intenst og velspilt oppgjør i Remmenhallen. Folk var opprømte og samtidig litt arge. «Det var så nært» summet i gangarealet.

Intensitet, kreativitet og forsvarspill var lenge opp mot maksnivå i søndagens batalje i Remmenhallen. Ulvene hadde ingen startproblemer og med enda større presisjon kunne laget ha ledet med 2-0 på de første åpningsminuttene. Det lille halve nivået ned på presisjon, flaks og dyktighet skulle mot slutten av kampen også bli skjebnesvangert.

I de første 50 minutter ble det utkjempet en durabelig kamp. Tette dueller, høyt tempo og noen herlige brytekamper om ball og posisjoner på strek gjorde at lagene vekslet mellom å holde føringen. Eivind Tangen var på det nærmeste nøytralisert med kun 2 mål, men Julius Lindskog-Andersson ble FyllingenBergens store spiller. Playmaker’en skjøt seg til 10 mål og serverte flere baller til den meget dyktige strekspiller Geitrem som til slutt endte på 7 mål.

Med 10 minutter igjen å spille stanget Halden mot FyllingenBergens mål. En serie med angrep førte til balltap pga tekniske feil, «nesten-pasninger» og noen litt for enkle skudd i målvaktshjørnet. Dette ga Bergenser mange nok muligheter til å skape seg et lite forsprang som Ulvene aldri klarte å spise opp igjen.

Som Halden patriot er det vanskelig å ikke mene at Ulvene med enda større presisjon og hell kunne ha ført kampen med en 3-4 måls margin, men vi får tro at de fra andre siden av fjellet vil mene det samme om sitt lag. Uansett bosted, er det liten tvil om at FyllingenBergen hadde flere å rullere på i dag. Mens Ulvene stod for det meste med det samme mannskapet og kanskje ble mer forutsigbare i den avgjørende fasen.

Om Ulvene kan vi mene at det jevnt over gjøres mye bra jobb. Gladiatoren Rex står tidvis strålende i forsvar sammen med Mathias Gjestrud, selv om det til slutt blir mange mål i sentral sone. Rasmus Bech er bra med redningsprosent på rundt 45. Victor Skillhammar er ekstremt viktig med sine 11 mål, men vi skulle gjerne sett det mer fordelt på bakspillerposisjon og at flere har mer sting mot mål.

Det er litt bittert å være nær en ny stor skalp. Det er litt bittert å se gutta jobbe så iherdig uten full uttelling. Det er noen bitre marginer når det avgjøres. En liten fingerspiss, et enhåndsmottak, en nesten-pasning, et for enkelt skudd. Så nær er Ulvene poeng.

Det er godt å kunne være bitter for det som føles som et knepent tap mot FyllingenBergen. Det er godt å sitte med følelsen av at dette skal revansjeres. Det betyr at Ulvene har tatt tydelige steg og vi er sikre på at ingen motstander tar enkelt på dette laget når de jobber som i dag – i flokk og med villskap.

 

Av Halden Topphåndball